Fokushallens historie

fokushallen-1

Klubben har en lang og innholdsrik historie som begynte med bordtennis i kjelleren hjemme hos familien Schierning i 1961. Klubben ble startet i 1962 og i 1965 gikk den videre til lokaler på Karlsrud skole. Men heldigvis var ambisjonene større enn som så.

Fokus ville ha Norges første bordtennishall. Hvordan dette skjedde kan ingen fortelle bedre enn tidligere primus motor, formann og hovedtrener for Fokus, Terje Dahl. Terje gikk nemlig ut i pressen og etterlyste lokaler for å spille bordtennis, og om det som skjedde etterpå forteller Terje følgende:

Det gikk ikke så lenge før jeg fikk en telefon: – Hei, Terje. Dette er Arne Haukvik. Jeg har hallen til deg, sa stemmen. Det var politikeren og Bislet-lekenes far som hadde fått medfølelse for oss og han var som jeg forsto det leder i en komité som hadde med planlegging av idrettshaller og skoler å gjøre. Haukvik tok meg med på rundtur på skoler hvor det potensielt kunne finnes ubenyttede arealer som egnet seg til en bordtennishall. Det var noen mørke hulrom under gulvet på den nybygde Høyenhall skole som virket mest lovende. Det største kunne nok bli en brukbar hall, men det fantes ikke noen gulv, så det måtte nok et enormt arbeid til. Ikke var det særlig høyt under taket heller, så rimelig mange kubikkmeter med jord måtte jo ut. Jeg sa likevel ja til Haukviks spørsmål om dette var det beste alternativet, og det gikk overraskende kjapt før vi fikk et svar fra Oslo kommune og at vi kunne få kjellerrommet til vår disposisjon.

Det var litt mangel på informasjon om hvordan dette mørke hullet i bakken skulle bli til en bordtennishall, men vi lot ikke det stoppe oss. Vi startet å grave, med private hakker og spader. Jordgulvet var beinhardt, sammenpakket leire og grus. Det gikk ikke mange dagene før jeg hadde så vondt i håndleddene at jeg måte rulle meg ut av sengen om morgenene.  Det arbeidet vi hadde nedlagt syntes knapt, så jeg fant ut at vi var pukka nødt til å få noen til å gjøre arbeidet for oss. 

 

Den offentlige kvern maler jo gjerne sakte, så vi fant ut at vi måtte pushe på. Formann Arne Nordby, kasserer Jan Folkeson og jeg oppnevnte oss selv til hallkomité. Og vi startet å pønske på hvordan vi skulle få kommunens maskineri i gir. Jørgen Aas, fjerdemann på klubbens A-lag, var blitt journalist i VG og han fikk inn en artikkel om hvordan vi ventet og ventet på at hallen vi var blitt lovet skulle bli ferdig. Omtrent samtidig, tror jeg det var, skulle Arbeiderpartiet holde et folkemøte med idrettene i Oslo. Jeg fikk AD’en i reklamebyrået hvor jeg jobbet som tekstforfatter til å lage en artig tegning som viste at man fikk plass til fire bordtennisbord på en tennisbane og skrev noen ord om at hvis tennis kunne få bevilget penger til baner så måtte da politikerne snart kunne få ut fingeren og bevilge nødvendige penger for å få laget ferdig den hallen de hadde lovet oss. Hallkomiteen dro på politiker/idrettsmøtet og i pausen startet vi å dele ut det flygebladet med tegning og oppfordring. Det gikk ikke lang tid før AP-lederen kom løpende. – Vær så snill å ikke dele ut flere slike flygeblader, jeg lover at arbeidet skal settes i gang omgående!

Og det skjedde. Kommunearbeidere med pressluftbor dukket opp, og de laget et stort hull i grunnmuren så en bulldoser kunne komme inn. Det gikk jammen langt lettere å få fjerne all massen men en bulldoser enn våre hakker og spader!

Men vi i hallkomiteen så jo raskt at arbeidslaget ikke hadde helt den store peilingen på hvordan man skulle få jordkjelleren til bli en bordtennishall, så vi fikk lynkjappt organisert et møte med arkitekt og arbeidsledere. – Grav så langt ned dere kan komme uten at stolpene som holder taket opp raser sammen, og grav helt ut til grunnmurene – for vi trenger all den plassen vi kan få, var vårt budskap. Vi fikk også gjennom at gulvet skulle få et spesialbelegg egnet til bordtennis, og at man skulle lage garderober i tilstøtende tomme rom.

Arbeidet gikk ganske raskt unna, og i 1979 kunne vi ha offisiell åpning av hallen. De svenske verdensmestrene Stellan Bengtsson og Kjell ”Hammaren” Johansson holdt oppvisning, og klubbens grunnleggere Kjell og Kjerstin Schierning kunne klippe over båndet som sa at Norges første bordtennishall var et faktum.

Etter åpningen i 1979 var Fokushallen i full drift helt frem til Høyenhall skole brant i 1997. En tragisk hendelse for både skolen og Fokus, og Fokus startet med treninger i Ankerhallen i Oslo sentrum. I 2002 ble Fokushallen gjenåpnet etter brannen. Siden den gang har det vært full aktivitet der.

 

(Takk til Terje Dahl, Olav Haraldseid og Erik Lindholm for hjelp med å summere opp hallens historie.)

Se forøvrig hele Fokus Bordtennisklubbs historie her.

 

fokushallen-2

Kerstin og Kjell Schierning tar det første spadetaket ved utgravingen av Fokushallen.