Mot slutten av sin turbulente periode i København FC kom Erik Mykland til Fokushallen for å teste kjenslan med Fokusfyrene. Det ble et hjertelig møte med en fantastisk fin fyr og en glitrende fotballspiller, men der Myggen også måtte innse at det Drillo hadde lært ham om den lille ballen ikke var helt godt nok.
Foranledningen til dette møtet mellom fotballens «kjenslafyr» og fyrene i Fokus, var at undertegnede jobbet sammen med en av Myggens gode venner, Fredrik Berentsen. Vi hadde møttes i lystig lag noen ganger, og Fredrik var veldig fascinert av at jeg spilte bordtennis, og visste også at dette var noe Myggen var opptatt av, mye takket være Drillo, som setter bordtennis høyt og som hadde spilt mye med gutta på landslaget.
Fredrik utfordret dermed Myggen på mine vegne, uten egentlig å informere meg, før han en dag bare meddelte at Myggen hadde tatt utfordringen og skulle «knuse meg». Vi befinner oss nå i 2003 og Myggen spilte i denne perioden på FC København, en turbulent periode der danske aviser produserte og nærmest iscenesatte skandaleoppslag med en angivelig full Myggen på nattelivet i Køben. Kort sagt: Myggen var lei all dritten og dro på tjuvperm til Oslo for spille bordtenniskamp mot meg! Tenke seg til …
Myggen får smake Eiriks serve.
Å spille mot undertegnede var én ting. At vi skulle til en ordentlig bordtennisklubb, der bordtennis bedrives aktivt, vet jeg ikke helt hvor nøye Fredrik hadde informert ham om. Det Myggen i hvert fall ikke visste, var at et helt apparat av spisskompetanse stod og ventet på ham. En duggfrisk Eirik Ansnes, Fokus’ egen kjenslafyr, Jan Bergersen, Stian Winther, Mats Bentzen m.fl. Dag Tretterud hadde ordnet med drakt og utstyr.
Hva han tenkte da kom inn i hallen vet ikke jeg, men han var jo vant til mye styr og lot seg ikke dupere av fyrer med bordtennis-drakter. Han var illevarslende lugn, faktisk, noe som gjorde meg ørlite stressa … hva om jeg taper! Vi spilte vår match, jeg vant heldigvis oppskriftsmessig, men så begynte den egentlige moroa: Myggen fikk prøve seg mot servene til Eirik og loopen til Stian og masse annen lek og moro med den lille kula. Dette var nok en øyeåpner for en kar som hadde spilt mot Drillo og de andre gutta på laget. Men, det morsomme og viktige var: Han synes det var kanonkult, han ble fascinert av vår idrett, lærte masse, og vi hadde en veldig flott tid sammen med en av fotballens kanskje fineste og mest særegne personligheter i nyere tid.
Erik Mykland – kjenslafyr og Fokusvenn!
Når ingenting av dette har vært kjent før nå, skyldes det ganske enkelt at Erik ba oss om å holde dette lavt, han var på tjuvperm og hadde mer enn nok problemer med klubben og media som han hadde. Tiden gikk, tiden glemmer, helt til tiden ble moden, og nå er det ingen fare forbundet med å publisere dette. Nå er vår mann trygt plassert der det hele begynte, i Agder og Risør Fotballklubb, der han blant annet jobber med rekruttering av unge spillere.
Og kanskje er det på tide at han kommer på besøk til oss igjen, for å sjekke utviklingen og slå av en prat … Any time, kjenslafyr, Any time!
