Refleksjoner etter Veteran-NM 2015

Refleksjoner etter Veteran-NM 2015

Den som ler sist, ler best

Ethvert mesterskap har sitt kjennetegn og sin spesielle egenart. NM for yngre er sjarmerende og fullt av håp for framtiden. NM senior er fascinerende fordi det handler om å se hvem som faktisk er best i landet. NM for veteraner handler om et liv med bordtennis, det handler om tilhørighet, vennskapsbånd og kjærligheten til en liten ball. Med andre ord, dette er grunnmuren i norsk bordtennis og i så måte det viktigste mesterskapet vi har.

NM for veteraner gikk av stabelen i Høyenhallen den 11.-12. april, arrangert av Fokus BTK. Om lag 200 påmeldte i klassene 35 og helt opp til 80 år. Rent nivåmessig er det med knapp margin enklere å vinne NM senior enn det er å vinne 40-årsklassen – du møter Roger Andersson i finalen begge steder. Men dette er ikke det viktigste i denne sammenheng. Disse to dagene var et studium i lidenskap for bordtennis og en strålende demonstrasjon av en idrett du kan ha glede av hele livet. Og blant mange ting byr mesterskapet på et historisk studium uten sidestykke.

Et blikk utover hallen er som å se epokene i norsk bordtennis utfolde seg i revy foran øynene, samlet i ulike avdelinger mellom hagene. Der borte står eksempelvis Tommy Schierning og Knut Helseth, som begge representerer det mest opprinnelige vi har, nemlig «Fokus-vugga» på Karlsrud tidlig på 60-tallet. De står i hagen sammen med Pål Guttormsen, Arvid Herland og Istvan Pirisi, midt i en lagkamp for Fokus i 60-årsklassen. Slagene de slår, forehandloopen, bevegelsene, fotarbeidet, servene, tilropene (ossa, tschika), alt bærer med seg umiskjennelige signaler om 1960- og 70-tallet. Dette er det umulig å kopiere, det må bare nytes!

Slik kan man fortsette og la blikket vandre omkring i hallen, til eksempelvis 50-årsklassen i lag, der det er umulig ikke å få øye på Svein Folkesons legendariske arm; en ekstravagant 80-tallsgest som kan ta luven fra hvem som helst («hvis ballen kommer tilbake er loopen for dårlig», er gjeldende filosofi fra denne tiden). Videre kan du vende blikket mot 35-laget, der Chriss Jonassen representerer en mer moderne bordtennis, med forehandåpning versjon 2.0, og der blokkeringsspillet er erstattet med oppstuss og en generelt mer finslepen teknikk. Vokabular og gester er også endret, både ved bordet og utenfor hagen; «duning» snakkes det om her, noe som betyr at man ligger «på pappen» og bygger seg opp til et stort «jauss» etter «lekre ting» ved bordet (jf. oppdatert Fokus-leksikon under bearbeidelse!).

Alt dette og mer til lever side om side, hage mot hage, i løpet av disse timene på lørdag og søndag, noe som gradvis endrer perspektivet på hva et liv med bordtennis handler om. Som oftest feirer vi ungdommelig kraft og vitalitet i idretten, men denne helgen er det staying power, kontinuitet og rutine som står i fokus. En bordtenniskarriere er ikke over når du er 25. Når du er 50 står du midt i karrieren, med et utsyn på 30 år bakover og framover. Og veldig mye kan skje på 30 år, noen karrierer avvikles, noen utvikler seg og blomstrer kanskje langt senere. Ta for eksempel Arvid Herland, som i dette NM tok sitt første gull, etter å ha vært i sin første finale omkring midten av 1960-tallet. Hvor fantastisk er ikke det!

pål_guttormsen_nm_veteran

Pål Guttormsen jakter på et nytt NM-gull. Foto Knut Helseth

Noen ting er stabilt gjennom nesten alle tiårene. Pål Guttormsen har ledd hele veien opp til pallen i 40 år, og viste denne helgen at han har tenkt å fortsette med det. Ingen lurte egentlig på hvem som skulle vinne 60-årsklassen single i år, men Pål selv spilte hver ball som om det sto om livet. Det står det respekt av. Pål har vært et kraftsentrum i norsk bordtennis siden tidlig på 1970-tallet, og vi i Fokus priser oss lykkelige over at vi fortsatt har ham i klubben, han deler daglig av sin kunnskap og sin energi med de unge spillerne, noe som er ekstremt verdifullt for klubben vår.

Resultatene for Fokus for øvrig denne helgen var litt varierende. De eldste leverte best i lag, deretter ble det gradvis bare verre. Gratulerer med lag gull i 60-årsklassen! I 50-årsklassen stemte det ikke helt for Svein Folkeson, Erik Lindholm, Per Heie og Odd Jonsmyr, de tapte tilsynelatende litt for enkelt mot Fornebu i semifinalen og endte dermed på bronseplass. Når det er sagt; det er en bragd av senior Lindholm å være tilbake i så godt slag etter det fatale sykkeluhellet i fjor sommer. Igjen, staying power gjelder alltid! Svikten kom i 35-årsklassen, der Fokus sine ellers så eminente ungdommer, Chriss Jonassen, Bjarte Sverresvold, Mirca Porobic, Marek Putz og undertegnede leverte et stykke under merket. Et redusert Laksevåg ventet i finalen, men med litt stang ut mot Jevnaker i semifinalen ble det bronseplass også her. Når det er sagt, vi gleder oss med Terje Herting og Jevnaker over denne seieren.

Mahta_og_camilla_fokus_damer_lag

Mahta Souri og Camilla Q. Henriksen. Foto Knut Helseth

 

Gledelig var det at Fokus i år også stilte lag i dameklassen, noe som ikke har skjedd på ca. 10 år. Mahta Souri og Camilla Q. Henriksen (se egen artikkel om Fokus-damene) måtte riktignok strekke våpen mot Fornebu i 35-årsklassen, men gjorde en meget god figur gjennom mesterskapet. Camilla hadde et gull i mix å forsvare fra i fjor, sammen med Roger Andersson, men måtte i år se seg slått i finalen av Jørgen Edvardsen og Laura Krumina fra Lynild.

Fokus var arrangør av mesterskapet, en stor og krevende oppgave klubben løste på beste vis, noe også tilbakemeldingene i etterkant tyder på. Innsatsen fra trenere, spillere og foreldre var helt fantastisk. Det er risikabelt å trekke fram enkelte her, men ett navn må fremheves, nemlig Silje Tollerud, som var arrangementets dronning og la ned et stort arbeid for å få gjennomført dette på aller beste vis. Det var også gledelig å se at så mange av de unge spillerne stilte opp som dommere, dette var helt uvurderlig for å få disse to dagene til å fungere.

Unge og godt voksne spillere i godt samarbeid for å avvikle NM for veteraner, dette lover godt for klubben vår i årene som kommer. Vi vil ha spillere som kjenner sin historie og selv står i et livslangt løp for bordtennisen, så husk altså: Den som ler sist, ler best!