Det er lørdag formiddag et stykke ut i november. Victor kommer tuslende alene inn i hallen for å trene styrke og serve. Besynderlige ting begynner etter hvert å skje i hallen. Fra platå 2 kommer det plutselig merkelige lyder, og Victor er borte …
Undertegnede og Ketil Nordgård er i hallen for å svinge gammelmannskjeppene da Victor ankommer. Ingen andre enn oss tre er i hallen. Etter en stund legger vi begge merke til en jevn og monoton lyd, en nærmest maskinaktig tikking eller dunking. Hva i all verden er dette? Er det den fjerne lyden av spettet til Terje Dahl som henger igjen i kjellerdypet? Etter å ha kikket oss litt omkring får vi øye på luggen til Victor som stikker opp over bordkanten. Hva er det han driver med der oppe?
Vi går opp på platået ovenfor, og der står Victor, krumbøyd foran den korteste bordenden og i dyp konsentrasjon. Han holder kula i gang mot bordkanten med racketen. Han har stått sånn lenge og virker helt paralysert. Når han kikker opp er det liksom ingen hjemme, vi kan nærmest se pausefisken som svømmer mellom gluggene. Han står lenge og vel, og enda litt lenger, før vi til slutt hører et sukk og kula triller ned mellom skoene og ut på gulvet.
Victor setter rekord, 649 på bordkanten!
– Himmel, Victor, det var strengt, da, hvor mange har du tatt? Han ser usikkert på oss, som om han akkurat har våkna. – Tror det var 649 … Han smiler usikkert, det virker nesten som om han ikke tror det selv, og når vi ber ham om å fortsette for å ta noen bilder av prestasjonen, klarer han knapt å ta nok repetisjoner til at jeg får tatt bildet. Han er plutselig totalt ute av det. Den transeliknende tilstanden han har befunnet seg i er borte som dugg for solen.
Og apropos ute og inne av «zonen»: Fyren vi her har foran oss har vært ute av det en god stund, takket være en kranglete skulder. Men den oppvisningen av vilje og konsentrasjon vi nettopp har vært vitne til, må da være et veldig godt tegn! Fyren er helt klart moden for et mini-portrett til nettsidene, men før vi kommer så langt vil han kjøre styrke med medisinballen til Eirik. En fyr med både feel og tæl, åpenbart.
Jauss, Victor, hva gjelder, er du på vei tilbake?
– Er ikke helt klar ennå, masse øvelser jeg må gjøre, og jeg må være forsiktig. Kjenner det fortsatt når jeg looper forehand. Målet er å komme tilbake så raskt som mulig, bli frisk i skulderen.
Oppvisningen tidligere i dag må ha vært Fokus-rekord. Har du satt deg fore å parkere Eirico the Magician på historiens skraphaug?
– Nja, kanskje det, om noen år …
Han er som strenge fyrer flest, fåmælt og nekter å skryte av sine bragder. Så da får skrytet stå på redaksjonens regning: Vi ønsker Victor all mulig lykke videre med å bli frisk, slik at han uhemmet kan svinge forhandloopen i året som kommer. Kjensla og ballongplukk er noe som ligger et Fokus-hjerte nærme, og Victor er eksponent for en slik bordtennis. «Lekre ting» handler i utgangspunktet om å ha s t i l ved bordet, og ingen har stil som Victor!
Og også guts, viser det seg. Jeg tror kanskje vi på sparket bare oppretter «Årets Stayer»-pris, som for året 2015 enstemmig går til Victor!
Gratulerer, og lykke til!
