Fra tid til annen dukker det opp kritikk på nettet av Fokus sine valg og prioriteringer. Jeg og styret i Fokus ønsker med denne artikkelen å redegjøre for Fokus BTK sin filosofi og mål, og videre hva slags vurderinger som ligger til grunn når prioriteringer gjøres. Vi ønsker å være åpne utad, og forhåpentligvis skape en større forståelse for hvorfor vi driver klubben som vi gjør. Poenget er ikke å diskutere eller forklare enkeltsaker. Vi har heller ingen ambisjon om å overtale andre til å være enig – kun informere.
Fokus BTK sitt overordnede mål og filosofi
Fokus sin klubbdrift er tydelig forankret i et strategiarbeid som ble utarbeidet i starten på 2000-tallet da klubben ble gjenoppbygget, og vi fikk tilbake Fokushallen etter brannen i 1997.
Klubbens overordnede mål lyder: vi skal være Norges ledende klubb både sportslig og sosialt, og vi har internasjonale ambisjoner. Filosofien er at dette i all hovedsak skal gjøres ved å rekruttere og utvikle egne spillere.
Et overordnet mål er noe vi streber mot å nå. Under dette hovedmålet utarbeider vi mer konkrete delmål eller sesongmål. Vi har et høyt overordnet mål som setter store krav til hele organisasjonen. At vi har internasjonale ambisjoner spisser det også til, og legger noen enda tydeligere føringer for oss som klubb.
Så hva betyr det for oss å ha internasjonale ambisjoner? Vi skal jo ikke kjøpe inn spillere. Målet for oss er å rekruttere, bygge miljø og drive spillerutvikling der alle delene av det overordnede målet blir ivaretatt – og at kvaliteten er så høy at det er mulig for de mest ambisiøse å være konkurransedyktig i Europa, som kadett/junior, samt å danne grunnlaget for en internasjonal proffkarriere som senior. Dette er utfordrende. Mildt sagt. Men spennende også!
Motsetninger og synergier
Ofte må vi forholde oss til motsetninger, og vi må gjøre prioriteringer. Alt fra små valg til daglige prioriteringer i hallen, til større spørsmål rundt økonomi etc. Det er sikkert kjent for andre klubber der ute også.
Her er noen sentrale problemstillinger for oss knyttet til vår strategi og filosofi.
- Fordeling av treningstid og trenerressurser på de ulike partiene
- Fordeling av ressurser mellom ulike generasjoner av landslagsspillere. Hvor mye skal vi fortsette å investere i spillere vi har investert mye tid og ressurser i allerede, målt opp mot hvor mye penger som går til å utvikle de neste generasjonene?
- Fordeling av ressurser mellom helhjertet satsing vs. høyt nivå, men en mer moderat satsing?
- Hvor mye konkurrerer vi i Sverige vs. i Norge, og hvor mye tid og ressurser legger vi i seriespill vs. stevner?
Målet er å få til flest mulige positive synergier – det er vi avhengig av for å kunne nå målene våre sportslig og sosialt – over tid. Det krever at vi klarer skape utvikling på flere områder samtidig, og på flere årganger av spillere samtidig.
Med tanke på den internasjonale delen av målet – for å ha en noe som helst sjanse så må vi matche oss internasjonalt, og forholde oss til kravene som gjelder. De referansene må inn i Fokushallen i treningshverdagen. Også den mentale biten, som handler om hvem vi og spillerne sammenligner oss med, spiller en vesentlig rolle.
En litt forenklet måte å tenke på: Er målet å vinne Sweden Tour -stevner så kan man klare det. Da er også NM-gull mulig samtidig. Omvendt, dersom NM-gull er målet, er det også mulig, men da kan seier på Sweden Tour være utenfor rekkevidde.
Hvordan vi konkurrerer – prioriteringer i terminliste
Dette leder videre til det vi opplever at kritikken mot oss oftest handler om – vår deltakelse på stevner nasjonalt, og våre prioriteringer rundt Stigaligaen for herrer, nå senest i forbindelse med at vi trakk oss.
Og før jeg går videre – vi er lei oss for timingen her, og utfordringer det har skapt. Omstendighetene har vi forklart, og med filosofien og målene beskrevet over som bakteppe, så mener vi at det vi landet på var det som var mest i tråd med klubbens mål og filosofi. Det var ikke et lett valg, og ikke noe vi hadde gjort om vi ikke hadde forsøkt å løse det på mange ulike måter. I tillegg til mål og filosofi så er solidaritet ovenfor Norsk bordtennis også noe vi bryr oss om. Når vi ikke reiser på alle Norgescuper, eller trekker oss fra Stigaligaen, kan det kanskje virke som vi ikke bryr oss, men det gjør vi.
Det handler om å forsøke å finne en balanse – alle hensyn tatt i betraktning.
Når alle detaljer i terminlisten skal spikres er det en rekke konkrete problemstillinger. Målet er best mulig utvikling og sportslig utbytte. Vi må vurdere klubbens og spillernes økonomi, så er det bare et visst antall helger tilgjengelige. Spillere trenger også hvile og restitusjon. Det er også et begrenset antall helger vi kan bruke trenerne. Vi har mange som jobber mange helger, og et sted går det en grense for kapasitet og ressurser.
Et spørsmål som er interessant å stille internt når sesongen skal planlegges:
Hvor mange kamper får hver enkelt fokusspiller potensielt på stevne X vs. stevne Y, kamper som treffer riktig nivåmessig, og som heller ikke er mot spillere som man har møtt mer enn X antall ganger tidligere? Og deretter sammenligne med ressursbruk.
Sweden Tour-stevner har derfor hatt en viktig rolle i vår terminliste i årevis. Noen ganger har vi også reist til andre land som England eller Kroatia på turneringer. En del ganger har Norges Cuper blitt nedprioritert.
Vi forsøker hver sesong å finne en balanse mellom norsk og internasjonal konkurranse. Gjennom en hel sesong vil vi gjerne ha variasjon også. Vi vil heller ikke flykte fra nasjonal konkurranse. Derfor konkurrerer vi også ganske så mye i Norge, og har store tropper på stort sett alle regionale og lokale turneringer, og prioriterer NM høyt.
Stevner og seriespill
Men hva så med Stigaligaen for herrer? Hvor skal vi plassere oss selv i Stigaligaen, sett i lys av klubbens overordnede mål og filosofi? Som en ledende klubb i landet vil vi jo være i øverste divisjon for begge kjønn.
Hvordan får vi dette til å henge sammen med visjonen om å bruke tid og ressurser på å rekruttere og utvikle egne spillere? Erfaringen fra de siste tiårene er at det er tett på sjanseløst å vinne uten å kjøpe inn forsterkninger. Å hente forsterkninger koster penger. Og deltakelse i serien medfører i utgangspunktet en del kostnader.
Noen ganger klarer vi å utvikle spillere som i ung alder tar steget ut, som Khai gjør det nå, og Borgar for noen år tilbake. Vi kunne dannet lag rundt dem her hjemme, og brukt klubbens ressurser og penger på det, og deres tid på det. Her står vi ovenfor en problemstilling der det å støtte fullt oppunder en satsing mot internasjonale mål medfører konsekvenser for treningen i Fokushallen, og laget vårt i Stigaligaen.
Ut fra klubbens mål og ambisjoner mener vi det riktige er å støtte oppunder en helhjertet internasjonal satsing, med mest mulig stevner og serie internasjonalt. Vi tror dette kreves for å nå opp som senior internasjonalt.
Fokus har vunnet Stigaligaen for damer de siste årene, og vi er veldig er stolte av det. Vi har også hatt lag de siste årene for herrer. Det har passet bra med spillerne våre og de japanske spillerne vi hadde på besøk (som var et sparringsprosjekt for å heve nivået på spillerutviklingen). Vi har kommet til sluttspill og spilt mange gode kamper.
Med en godkjent hall til hjemmekamper kunne vi nok også fått enda mer ut av lagene våre som forbilder internt i klubben og i lokalmiljøet.
Vi har mange lag i seriesystemet. Det har vi hver sesong. Seriespill har mange gode ting ved seg – både sportslig, sosialt, lagfølelse, klubbfølelse, muligheter for å klatre internt i klubben og oppover i ligasystemet m.m. For seniorspillere er det kanskje ekstra viktig. Og flere seniorer i klubben er bra for klubben og for at yngre har eldre å bryne seg mot i hallen.
Men det er også mange prioriteringer som må gjøres for å legge ressurser på et Stigaligalag. Vi må som tidligere nevnt prioritere helger for både trenere og spillere. Hvor mye av klubbens økonomi og trenerkrefter skal brukes på seriespillet vs. stevner? Det er disse hensynene nevnt over som må vektes når terminlisten skal legges. Vi må skape utvikling parallelt på ulike områder.
Ulike årganger av spillere skal utvikle seg samtidig.
Å følge opp et lag i serien krever minst en trener til 4-5 spillere på en helg. På et stevne kan mange spillere på ulik alder og nivå delta, og vi kan samle mange spillere og flere trenere på samme helg.
Med tanke på å drive utvikling parallelt med mange spillere, og den sosiale delen for både spillere og trenere, er stevner dermed effektivt og gunstig. Stevner og turer er en viktig del av både spillerutviklingen, trenerutviklingen og det sosiale miljøet vårt, og blir derfor ofte prioritert høyt.
Endringer og tilpasning fra sesong til sesong
Fra sesong til sesong gjøres ikke alt helt likt. Forutsetningene endrer seg som regel. Det vil alltid variere noe hvor god vi er i ulike klasser og årganger. Da må vi navigere ut ifra det.
Nå har vi 6 landslagsspillere i svensk seriespill også – både Pingisligaen for damer, Superettan herrer og damer og divisjon 1 herrer og damer. Ut ifra hvor spillerne befinner seg i sine karrierer er dette noe vi støtter opp om. Samtidig påvirker det med nødvendighet hvordan vi totalt sett planlegger klubbens terminliste.
Avslutningsvis vil jeg si at det i nesten alle problemstillinger vi står ovenfor i klubbdriften, vil det finnes gode argumenter både for og imot. Til sjuende og sist må vi tro på noe, og tørre å prioritere deretter.
Med andre ord: gjennom all daglig aktivitet i Fokushallen, små og store gjøremål, forsøker vi å holde fast på hva vi skal være som klubb.
Jeg håper jeg har klart å gi et bedre innblikk i hvordan vi tenker, og konkret hvilke vurderinger vi gjør i den delen av klubbdriften som handler om hvordan vi konkurrerer.
Eirik Ansnes
