Obligatorisk nettundervisning for alle hjemmeværende Fokus-medlemmer!

Fokushallen representerer et lite underjordisk rike, med sine egne lover og særegenheter. Mye av dette er knyttet til en spesiell sjargong, ord, uttrykk og begreper som er skrudd litt på, vrengt og knadd over tid, og av og til gitt en ny og langt mer omfattende betydning enn de i utgangspunktet hadde. Mange av disse ordene er også helt unike, du vil aldri høre dem andre steder enn her nede i det aller helligste. Nye generasjoner kommer stadig ned trappa til hallen og blir en del av denne kulturen. Og du blir aldri den samme igjen. Du kan gå opp trappa igjen og ut i verden, du kan reise jorden rundt for den saks skyld, men du vil for alltid være merket – du bærer et indre avtrykk som gjør farken skumlere, men også gleden over det som gjelder i livet langt rikere.

Fokus-terminologien har vokst frem gjennom snart 60 år, seks fantastiske tiår med en lang rekke unike personligheter i klubben. Det finnes med andre ord ikke én kilde til denne terminologien, eller kulturen, men mange forskjellige. Et eksempel på unik tilblivelse og en nærmest ubeskrivelig transformasjon av et ord til noe ekstraordinært, er knyttet til Dag Tretterud. Den som ikke har hørt Dag uttale ordet hard («HAAARD») vil aldri helt kunne fatte hele det innholdsmettede univers som han tryllet inn i dette lille vanlige ordet. Dag skapte en hel verden med stemmen, gjennom finstemt artikulasjon og en genial timing. Dette representerer i så måte noe helt unikt, noe det er vanskelig å feste på trykk i en ordliste eller i et leksikon. Når det er sagt, er det mye av dette som lever videre i beste velgående, nettopp fordi klangen av ordene sitter som støpt i veggene i hallen.

Selv om historien er mangfoldig, er det mulig å peke på noen hovedpunkter i utviklingen som har vært mer markante enn andre. Den mest konkrete kilden til Fokus-begreper for ettertiden finnes i årgangene av Fokus i Fokus fra 1990-tallet. Vårt beryktede medlemsblad fra denne tiden, med Olav Haraldseid, brødrene Kyrre og Bård Breien, Ketil Nordgård og Mats Bentzen som primus motorer. Og ikke minst Trond Nagy og David Wulff. Disse to ble i sin tid sendt til Manglerud av sin mentor Vidar Løvstad (som også er produsenten til The Gjelders), og med dem oppsto det etter hvert en symbiose mellom Fokus og et språklig oppfinnsomt miljø på Lindeberg. Og dette gikk begge veier, noe som kom sterkt til uttrykk i kompisen Hans Christian Grønns lille perle av en bok, Det som er strengt (2000). Denne skal vi komme tilbake til (ikke hovedpensum).

Strenge eller strake verb?

Men først må vi se litt på de mest sentrale ordene og begrepene våre, de som definerer oss og klinger i hallen til daglig. For å kunne angripe dette på en presis måte må vi bringe inn spesialkompetanse. Professor emeritus Kyrre ‘Burre Burell’ Breien har hatt forskningsfri en god stund, men vi har hentet ham inn her som ekspertkommentator. Og det første begrepet vi skal se på er verbet å gjelde:

Infinitiv, å gjelde
Presens, gjelder
Preteritum, det teller
Perfektum, det har gjollet
Pluskvamperfektum, det hadde gjilt
1. futurum, det skal gjelde mykje
2. futurum, det skulle ha gjilt kraftfullt
1. kondisjonalis, det vil selvsagt gjolle mykje
2. kondisjonalis, det ville selvsagt ha tollet mykje

Dette er professor Breiens egen grammatikalske utlegning av dette sentrale verbet, og vi har spurt ham om hva som er særegent for dette begrepet, samt gi en kort innføring i forskjellen på strenge og strake verb?

KB: Først må jeg få kommentere dette med forskningsfri. Det er mildt sagt, nærmest for en kutt med nullskru å regne, siden det er mer enn 20 år siden jeg sist studerte fenomenet. På disse årene har Fokusspråket, som jo oppsto blant svette, og småhumoristiske loopere i en mørk kjeller på Høyenhall, utviklet seg i nye retninger. Selv om språket regnes som et av landets eldste i kategorien bordtennisspråk, tar det sagnomsuste Fokusfolket stadig til seg nye medlemmer. De tilfører sitt, og bygger ut språket med stadig nye begreper. Men det har likevel sine grunnbegreper, mer eller mindre forståelige ord, med opphav i enten frykt eller fark.

Verbet å gjelde er definitivt et av disse. I sin mest grunnleggende form ble det brukt om mer eller mindre mirakuløse racketutskeielser i perioden før årtusenskiftet. Forsøk å se for deg en av tidenes strengeste ved bordet, backhandpiskeren fra Polen, Gdansk store sønn – selveste Leszek Kucharski, en gang topp 11 i verden – i full sving med å sette alt fra svensker til kinesere på plass. Om han, eksempelvis i fortid lirte av seg en polsk banneglose mens backhandloopen skrudde en ball i motstanderens buk, som satt svimerke i Butterfly-skjorta, da var det vanlig å si at det «ville ha gjollet mykje», det å kunne ha utført noe lignende selv, i egen hall. Om jeg en dag fikk til en stinker av det kaliberet hjemme i Fokushallen, da ville det ikke bare ha gjilt, det ville faktisk – og selvsagt, ha tollet mykje.

Dette leder videre til forskjellen på strake og strenge verb. Mang en urutinert B72-, Fornebu- og Laksevågspiller har nok vært forledet til å tro at strake verb har med strak verbbøying å gjøre. Dette må jeg avvise på det strengeste. Strake verb brukes av de i stammen med strakest arm. De som ikke kroker og knøler, de som ikke sutrer og nøler, men som har en klar plan for sin arm i det øyeblikket når loopen skal dras. Denne arten, ofte observert med racket i bag, i traktene rundt Ryen, Manglerud og Høyenhall, de som retter den ut, gjør den strak og så lang som bare de kan, og braker den inn før verken Stord, Heros eller for den saks skyld en svenske rekker å si la farken smake.

– Ofte har begrepene små betydningsforskyvninger, og det kan være vanskelig å være presis i bruken av dem. Kan du si noe om hva som er hovedforskjellen på det som er strengt, det som er lekkert og det som er kraftfullt?

KB: Her er du inne på noe sentralt. Språket tok en vending og skilte på disse grepene tidlig i Fokusspråkets andre fase, rett etter overgangen fra ett til to spor på Manglerud T-banestasjon. Vi snakker om små nyanser i språket, utledet av fyr og fe, på en tid da legender som Eirik og Jan fortsatt gikk rundt i Stiga-kortbukse.

Jeg forutsetter at nærpizzabua er kjent for de fleste. La oss derfor ta pizzaen på Manglerud som utgangspunkt for å illustrere forskjellene: Mens en «Høyenhall med pepperoni» for den jevne fokus-er først og fremst blir omtalt som streng, vil en «Manglerud med dobbel bunn og ekstra ost» plassere seg på neste trinn, ett skritt opp, litt nærmere himmelen. Vi utøver en sterkere ordbruk og høyner til kraftfull. Avslutningsvis representerer lekker noe annet. Lekker brukes ikke slik adjektivene tradisjonelt brukes, ved å beskrive at noe øker: fra positivt, via komparativ til superlativ. Fra streng, via strengere til strengest. Nei, lekker uttrykker noe positivt utover det å klassifisere loop som streng eller kraftfull, for ikke å snakke om pizza. Lekker spesifiserer substantivene. En lekker fyr, rumpett eller for den saks skyld, en god gammel Hans Alsér-stamme, kinesisk Friendship på forehand, Mark V på backhand. For en racket. Lekker. Rett og slett.

– Begrepet fark blir i Fokus i Fokus (1991) tilskrevet Bjørn Ivar Carlsen (BIC) som opphavsmann? Hva tenker du er den opprinnelige betydningen av ordet? Det har også utviklet seg videre til grandefark, kan du si litt om begrepsutviklingen her?

KB: Sånn jeg ser det har den vanlige Fokusborger kun fark. Uansett hvor hardt det svir, hvor tung situasjonen er eller hvor kneissen du blir: Du får fark. Kun fark. Men, om du har kokt, rotet deg bort og befinner deg langt unna alt som er jauss. Da er det noe mer. Det handler altså om geografi, om klubb, om sted, om by. Er du Fokus, da får du fark. Men er du Grei, B72 eller Stord, da får du …. trommevirvel, tam tam tam, du får grandefark. Ikke kom og fortell en Fokusfyr at hans største fark kan nærme seg BIC sin, eller for ikke å snakke om den til Atle Irgens eller Otto Hatlebakk. Deres fark er en grandefark. Farken er rett og slett større, skumlere, hardere, mer ulekker og kraftfull utenfor Fokushallen. Kanskje er det en slags trøst i dette? Jeg tror det.

– Jauss er i dag et sentralt begrep i Fokus-vokabularet, tilsynelatende med en noe nyere historie. Hos Grønn (2000) defineres to varianter, først jao, som angis å bety ja, og så jaous, et lengre svarord som også betyr ja. Har dette begrepet gjennomgått en forandring og fått utvidet sin betydningshorisont?

KB: Som språkforsker med virke i både haller og garderober, tillater jeg meg å karakterisere forfatteren Grønn som litt, ja, grønn. Jeg har sympati for at en fyr med kun få timers livserfaring fra Fokushallen sliter med å stave språkets kanskje viktigste enkeltord. Selv måtte jeg reise langt, helt innerst i den aller dypeste hallen for å finne svar. I dag vet alle at vi staver med en j, en avslepen a, en trykkfast u og en dobbel s. Verken jao eller jaous er i posisjon til å uttrykke det som jauss faktisk gjør. Jauss som begrep har så mye i seg at en middels språkbruker med et ordforråd på rundt 10 000 ord (Ibsen og Bjørnson var begge i besittelse av ca. 58 000), kunne kuttet ut en tredjedel av ordene og erstattet dem med dette ene. Uten å miste noe av sin uttrykksevne.

– Hei fyr, hvordan går det? – Jauss.
Eller:
– Noko lekkert at JAKA sendte meg nye Stiga-sko i posten forrige uke. Har du bestilt? – Jauss.
Og avslutningsvis:
– Ble det noe jauss-stemning? Fikk du klemmer av hun i Stiga-dressen på Fokusleieren sist sommer? – Jauss.

Den oppvakte leser forstår forhåpentligvis at jauss kan brukes om så mangt. Som spørsmål. Som bekreftelse. Som avkreftelse. Som befaling eller forføring. For å kritisere en kutt. Eller hylle en loop. For å si ja, til en venn – Jauss. Eller som jeg selv en gang planla, til min kommende kone foran presten i kirken. For å skape god stemning, eller rett og slett fortelle verden hvor nydelig, grandiost og totalt lekkert det oppleves å gå ned de 15 gylne trinn, gjennom den tunge, sorte døra og inn i det aller helligste. Hvor øvre og nedre platå er fylt med gulljenter og gullgutter. Hva har du ikke lyst til å lire av deg da? Når kanskje Bergersen eller Bjarte, Dyrerud, Ketil, Eirik, Svein, Kjell – eller en de andre legendene står der foran deg og smiler. Hva sier du da? – Hei? Nei det gjør du ikke. Du sier noe helt annet. Du sier det med rett rygg, med en god Fokuskjensla, som en deilig toppspinn som farer gjennom kroppen. «Jauss», sier du. «Jauss», svarer de. Så enkelt. Så Fokus. Så lekkert. Så jauss.

Fokus leksikon

Vi takker professor Breien for denne velopplagte og ytterst kompetente gjennomgangen av sentrale Fokus-begreper. Etter denne utlegningen er det på tide at vi beveger oss ytterligere inn i den omfangsrike floraen vår av uttrykk, ord og vendinger. Nedenfor finner du rett og slett et Fokus leksikon, til inspirasjon og glede, men også til fordypning og videre studier. Det er en relativt omfattende ord- og begrepsliste, men den foregir på ingen måte å være uttømmende, til det er dette feltet altfor stort. Leksikonet baserer seg til dels på det nevnte bladet Fokus i Fokus som kilde, men er også revidert og tilført nyere ord, begreper og oppdaterte forklaringer. Lista er ikke alfabetisk ordnet, da en del ord og begreper belyser hverandre gjensidig. For øvrig er oppsettet, i tråd med tradisjonen, kjenslastyrt (legg merke til at en del av disse ordene og begrepene bærer med seg spesielle historier og hendelser som ellers ville forblitt skjult). Enjoy!

Dune, gjøre minst mulig i mest mulig behagelige omgivelser [jf. Chriss Jonassen]
Herje, å være fryktfullt på gang, ustoppelig, i sonen [se sonen]
Ingen tviil, korrekt respons på det som er strengt, det som teller og gjelder
Kikse, kanttreff på racket, men også generelt for unøyaktig og tvilsom framferd
Kjensla, som i ‘feeling’, men dekker også et bredere spekter av godtakter [jf. Jan, kjenslafyr]
Sonen, å være i sonen, se JO i VM singel 1997
Heile tiå, som i ‘hele tiden’, men sterkere, noe som må gjelde til enhver tid, eller også motsatt, fark som inntreffer for ofte …
Mykje, uttales også mokje, en understreking av en tilstand eller et fenomen, eks.: ‘jeg var mykje stiv’ eller mokje lekker serve …
Lekre ting, oppstuss i fel hörn, The Gjelders på Hylla … se også Breien ovenfor
Strengt, et universalord for alt som er positivt, se Breien ovenfor
Feber, Terje Hertings backhand oppstuss på smash, fra halvdistanse
Skrublind, å legge servereturen i dommertavla
Blå Kors, legge seg for Modum-spillere [jf. 90-tallet]
Boccia, ballspill som påkalles av Pål Guttormsen ved slett utført forhandloop
Jasså, respons på lite troverdig påstand, ofte til en smurf [Dag]
Nåvel, respons til ivrig fyr/fyrinne som overdriver
Jaggu, brukes som unnvikelsesstrategi ved opplevelse av flauhet eller uenighet
Jauss, et grunnbegrep i Fokus-leksikonet, se Breien ovenfor
Toungh, hvis loopen din er tung, se Zibin Chen
Fumlefar, en som river ned og ødelegger [se også koker]
SugarDaddy, slesk fyr med tvilsomme motiver som frister unge spillere med penger, også kjent som pingis-pimp
Fryktfyr, fyr eller fyrinne som er i sonen, kraftfullt på gang, men kan også bety det motsatte, en som skaper frykt/dårlig stemning …
Bryt, stopp i spillet ved uvedkommende ball i hagen
Bergensbryt, ball kastet inn i hagen når lagkompis er på defensiven
På pappen, uttrykk som oppsto under VM i Göteborg i 1985, da Fokus hadde leid for få senger …
Koker, fyr/fyrinne som ofte skaper kaos av tilsynelatende enkle oppgaver/gjøremål
Rubber Soul, sorterer under kategorien utopier, et belegg som vil bli utviklet av Japsko/Victas for Fokus BTK eksklusivt [jf. lekre ting]
Straksvep, en lang avslappet arm i full utstrekning gjennom hele rotasjonen [jf. Svein Folkeson]

Svein demonstrerer straksvep med full rotasjon. Ill.: Erik Westervoll.

Hyl, vill og uhemmet straksvep
Kinasvep, tilnærmet straksvep med pendelbevegelse
Slagloop, en blanding av smash og loop, benyttes av Henning Fransson
Hesteloop, loop som utføres ved bruk av unødig stor muskelanstrengelse
Harv, en hard hesteloop
Tung i shortsen, fotarbeid som er begrenset av uhensiktsmessig vektøkning
Plokk, utføres på ballongen [se lekre ting]
Tickanloop, minusarm, loop utført med karakteristisk knekk i håndleddet

Trond Nagy demonstrerer Tickan-loop.

Stink, snabb straksvep over bordet
Stålblokk, kontant og utagbar retur av straksvep
Gulvhogg, defensivt slag/langt skjær med underskru, utført fra gulvplan
Giraffhogg, defensivt hogg utført med stive bein
Sjømannshogg, defensivt hogg utført med strak arm og hvit skyggelue med anker
Spadehogg, defensivt hogg utført med stivt håndledd
Munk, utilstrekkelige heve-egenskaper [se bransjen og å heve]
Køllesvinger, fellesbetegnelse på useriøse bordtennisspillere
Bransjen, betegnelse på byens uteliv
Hard, definisjon avhengig av kontekst og uttale, kan eksemplifiseres gjennom Dag Tretteruds legendariske opptredener ved bordtennisbordet: «Serve, og så POFF» – hardere blir det ikke!
Stiv, mental tilstand, inntreffer gjerne mot slutten av en match
Frys, stivhet som blir fysisk og hemmer kvaliteten på spillet
Tundra, frys på 10-10 som har gått over i total mental og fysisk kollaps
Stålhanske, konsekvens/resultat av tundra, konkret plassert i håndleddet
Lykkebod, uhemmet/vill satsing uten konsekvensanalyse eller plan B
Takter, som i å vise gode takter, eksempelvis kjensla-, trøste-, hevetakter, eller også motsatt, som i gautetakter etc. …
Der Schpade, backandslag, patentert av Svein Folkeson, bør ikke benyttes av mindreårige
Lætt, benyttes av Bjarte Sverresvold, taktisk avledningsmanøver, men også generelt uttrykk for selvsikker og ukomplisert livsholdning
Fark, mye brukt begrep, hvis opprinnelse tilskrives Bjørn Ivar Carlsen (BIC), samlebetegnelse på negativitet, irritasjon, oppgitthet, pinligheter m.m. Se også Breien ovenfor
Lugn, en som er behersket i alle situasjoner

Det er mye å ta inn i det som ligger ovenfor her, men så er det også god tid til fordypning i disse dager. For de som er født etter 2002 er det spesielt viktig å legge ned en liten innsats for å gjøre seg kjent med dette viktige materialet. Når vi kommer skikkelig i gang igjen med faste treninger i Fokushallen, vil eksempelvis en del av spillersamtalene bestå av muntlig høring og sjekk av sentrale begreper. Da bør du helst ikke forveksle et sjømannshogg med et giraffhogg, eller ha gått glipp av nyansene mellom fark og grandefark. Og så bør du kjenne til hva som ligger bak uttrykket på pappen, som et minstekrav.

Når det gjelder de som er litt eldre, og som aspirerer til å delta på julebordet i 2020, vil det være en forutsetning at du kan redegjøre for forskjellen på strenge og strake verb, og det vil også være et ufravikelig krav til de som stiller på Hylla for første gang at de kan bøye det strenge verbet å heve. Det er igjen professor Breiens utlegning som er malen for denne mønstergyldige grammatikalske oppvisningen i Fokus-terminologi:

Infinitiv, å heve
Presens, hever
Preteritum, hevdet
Perfektum, heving har gjollet
Pluskvamperfektum, heving hadde gjilt
1. futurum, heving må gjelde
2. futurum, heving skal gjelde, hvis ikke er du munk
1. kondisjonalis, heving vil gjelde mykje
2. kondisjonalis, heving ville gjollet på lørdag, hvis du ikke hadde vært munk

Med dette er denne utvidete nettundervisningstimen over for denne gang, og for de som opplever at de ønsker ytterligere lesestoff for å utvide horisonten, kan vi absolutt anbefale ovenfor nevnte bok av Hans Christian Grønn fra år 2000, Det som er strengt. Takket være David og Trond, men også flere Fokus-fyrer, har sjargong fra Fokushallen flytt fritt mellom Lindeberg og Manglerud i en periode, til berikelse for begge miljøer, vil vi mene. Det er noen år siden denne boken kom ut, så du sliter med å finne den i bokhandel, men det gledelige er at du kan lese den på nettet, på bokhylla.no, eller for å gjøre det enda enklere, kan du bare trykke på lenken nedenfor.

NB. Når dagene blir lange og du trenger en avveksling fra studiene, spiller du Fokussangen, og husk nå endelig på det viktigste – at det overalt og alltid må og skal gjelde!