Foto: Kristin Bentdal Larsen / Team Norway
Vår Fokusspiller, Nora Korneliussen skal representere Norge i bordtennis sammen med 4 andre utøvere under Paralympics i Paris. Dette blir hennes andre OL-deltakelse. Roshman tok en liten prat med henne før hun reiser ned til Paris.
Hei Nora, hvordan har du det?
«Jeg har det veldig bra. Nettopp lagt bak med en god sommer med masse trening.»
For alle som ikke kjenner deg så godt utenom bordtennisen. Vil du fyre løs noen fakta om deg selv?
«Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Jeg er 25 år, bor i Oslo og tar en master i siviløkonomi ved Oslo Met.»
Hvordan har du forberedt deg til sommerens Paralympics OL? Har du egentlig hatt noe sommerferie?
«Jeg har egentlig ikke hatt noe ferie, utenom en langhelg med familien på hytta i starten av juni. Meste av sommeren har gått til mye trening. Jeg har vært på leir både i Sverige og Tyskland, med de respektive landslagene der, samt noen treningsleirer i Norge. På de leirene i Sverige var fleste av troppen som skal bli med OL med, mens de i Tyskland var med Tommy og Aida. Sist uke hadde vi en treningsuke med Marcus Sjøberg. Har også jobba litt ved siden av. Så som sagt, ikke så mye ferie nei:)»
Hvordan får du koblet av i en hektisk hverdag med OL-forberedelser?
«Når jeg ikke trener så studerer jeg og arbeiderer med skole. Noe av tiden går også til jobben. Det jeg har av tid til overs går til å henge med familie og venner.»
Dere er 5 utøvere som skal representere Norge i bordtennis under OL i Paris. Hvordan er det å være en del av denne gjengen, og hvem tar hvilke roller i gruppa?
«Det er utrolig fint å være en del av gjengen. Ekstra kult er det at gjengen til OL består av 4 jenter. Dette tyder på bra satsing, spesielt på kvinnelige paraspillere som har gitt resultater. I tillegg er det kult at det er flere som har kvalifisert seg til OL i Paris, enn det i Tokyo. Tommy har jo vært lengst i gamet, så det er naturlig at han tar ekstra ansvar. Jeg føler ofte at det er Aida som tar mest tak og initiativ innad i gruppa. Dette har nok også med at de er eldst i gruppa og de med mest erfaring. Dette gir oss trygghet innad i gruppa. Jenny Slettum og Merethe Tveiten spiller sitt første OL og vi er jo ganske gode venner utenom bordtennisen. Jeg har delt litt tips og erfaringer her og der.»
Du har jo et sterkt trenerteam med Jan Bergersen, Marcus Sjøberg og Marthe Grutle Aasebø. Disse skal også bli med til OL. I tillegg har Fokus fulgt opp mye av din daglige trening. Hvor viktig har alle disse partene vært for din bordtennisutvikling og din vei mot Paralympics?
«Alle de du nevnte har vært viktige for min karriere. De har vært med på å utvikle meg og bidratt at til at jeg kan ta nye steg i karrieren. Fokus har som du sier stått for det meste av daglige treningen de siste årene, med Eirik Ansnes i spissen. Marcus er jo min coach og har hatt en stor påvirkning på min utvikling. Jeg gjør en del videoanalyse med han og diskuterer veldig mye bordtennis. Han bor jo i Spania, så det blir en del dialog gjennom nettet, men han er som ofte med på landslagsturer og gir oss spillere tett oppfølging. Jeg lærer mye av han!
Eirik har fulgt meg opp i mine daglige treninger og gir meg innputt som jeg jobber med. Eirik har stor bordtenniskunnskap så han deler veldig mye i forhold til taktikk og teknikk. Jan har vært en viktig brikke gjennom hele karrieren min og for paraidretten generelt. Han står for det meste av organiseringen nå og jeg kjører en del kinatrening med han. Marte har hatt en viktig innflytelse på å ta nye steg i karrieren min. Hun har hjulpet meg med å strukturere hva jeg skal fokusere på, og hva som er viktigst å tenke på til enhver tid før match og under kamp. Creds til alle dere:)»
Du har hatt sterke pallplasseringer i flere verdenscup turneringer i det siste. I tillegg tok du en EM-bronsje i single i fjor. Føler du dette forsterker selvtilliten din inn mot ditt andre OL og hvilke mål har du satt deg for årets OL?
«Jeg føler at OL i Paris er en annen situasjon enn OL i Tokyo. Fra OL i Tokyo frem til nå, har jeg vunnet mer som har gitt meg mer selvtillit. Jeg har fått en annen posisjon med høyere ranking. Med dette bak meg, føler jeg at jeg stiller sterkere i OL i Paris, og har bedre sjanser. En forskjell fra OL i Tokyo er at nå er det cupspill. Dette gjør det veldig tøft og det gjelder virkelig å ta en match av gangen. Målet er medalje, og jeg føler med godt spill kan jeg få det til. Hovedmålet mitt derimot er å kunne vinne førsterunden, og ta en match av gangen derfra. OL er det største du kan spille, så det blir hard motstand hele veien uansett.»
Mange lurer på hvordan det er å bo i en OL-by/OL leir? Hvordan er reglene for dere spillere? Under OL i Tokyo var det ganske strengt, hvordan tror du forskjellen blir nå?
«Det er egentlig ganske nice å bo i en lukka landsby. Alle har samme mål og vil prestere. Dette gir en slags fellesskap følelse. Nå er det sånn at OL-byen ikke er kjent for å være sånn altfor luksuriøst. Det er ikke så veldig bra standard på rommene. Dette har jo vært litt saker om på nyhetene også. OL i Paris skal også foregå så mest miljøvennlig, så da har de ikke installert Air Condition heller, så dette må vi ha med.
Under leiren så er alt gratis, så det er super nice. Det er alltid diverse aktiviteter å gjøre , og det vil alltid være flere storskjermer som viser idrettene. I Tokyo var alt lukka. Da kunne vi kun være med troppen og ikke bevege oss noe fritt pga Corona. Her kan man gå ut og oppleve byen litt, så lenge man bare går gjennom sikkerhetskontroller. Det å bo i en OL landsby gir deg en fin mulighet til å mingle og bli kjent med andre folk. Forresten, jeg har hørt om en god sjokolademuffins, så den må jeg få testa ut mens jeg er i Paris!»
OL i Tokyo gikk jo mens det var Coronautbtudd. Hvordan tror du at du vil oppleve den forskjellen med et større publikum på arenaen? Vil dette spille en rolle for deg tror du?
«Det er skikkelig kult med folk på tribunen. I OL vil det være betydeligere mange flere som kommer og ser på i arenaen, men også fra stream. Det kan gjøre det lettere å prestere, fordi du har flere folk i ryggen som heier, men det kan også være et stressmoment.
På mange av verdenscup turneringene er det ikke altfor mange som dukker opp for å se på bordtennis. Dette ser vi jo ofte her på nasjonale turneringer, men også mange internasjonale turneringer. Det er jo ofte vi spillere selv som ser på kampene. Det var kanskje litt slik det føltes ut i Tokyo også. Allikevel så er det en annen stemning over det hele siden det er OL, så man føler man ikke spiller hvilke som helst turnering liksom. Alt rundt med det tekniske og praktiske ved et OL arrangement skaper en annen atmosfære over det hele.
Under Paralympics nå vil det være mindre bord i hallen, så flere øyne blir rettet mot deg. Det synes jeg blir kult, og jeg gleder meg til det. Det kommer nok til å kicke inn noe nerver, men litt nerver er kun bra.»
Hvilke tips vil du gi til bordtennisspillere som har ambisjoner om å delta i store mesterskap?
«For en stund tilbake satte jeg en plan for å hevde meg i ulike mesterskap. Eksempelvis satte jeg meg OL i Tokyo som ett mål. Da planla jeg hva som krevdes av meg og de rundt meg, og utarbeidet en strukturert plan. Jeg liker å være strukturert i forhold til treninger og mine mål, fordi det vil gjøre at jeg har bedre oversikt. Før hver turnering gjorde jeg litt analyse av ulike spillere jeg kunne møte, og etter en ferdigspilt turnering gjorde jeg analyser og førte ned svakpunkter som jeg vil trene mer på i den daglige treningen. Alle disse forberedelsene gjør jeg fortsatt og vil fortsette å gjøre!
Det viktigste av alt for å ville hevde seg i internasjonal sammenheng er nok å orke og legge inn en innsats på hver trening hver eneste dag. Nokså viktig er det å tørre å gå “all in” for det og ha troa på seg selv.»
Norge har jo hevdet seg i bordtennis for paraspillere og utmerket seg ved internasjonale turneringer. Først med Tommy, så med Aida og nå, deg og Krizander. Hva vil du si dere i parabordtennismiljøet gjør kanskje annerledes for å hevde seg på et internasjonalt nivå?
«Jeg vil si at det er en større andel av oss som har prioritert bordtennis først. Selv om mange av oss studerer, har vi trent opptil to pass hver dag. Hvis vi ser på Tommy og Aida har de hatt bordtennis som nr.1 i deres liv. Det er ikke til å legge skjul på at vi i parasporten har hatt midler tilgjengelig og reist på flere turneringer og leirer, som hever vårt nivå og gir oss flere internasjonale erfaringer. Vi føler at vi har hatt god oppfølging fra landslag, og et godt samarbeid med Olympiatoppen. Dette har nok gjort at vi har klart å leve litt mer som toppidrettsutøvere.»
Mange vet nok at du har spilt bordtennis en stund, og tatt steg i internasjonal sammenheng. Hvordan startet bordtenniskarrieren din?
«Jeg vokste opp med et bordtennisbord i kjelleren og spilte en del med familie. Jeg ble introdusert til bordtennis som en sport i 2010. Da trente jeg i Gullskogen BTK ved Drammen. Der spilte jeg i rundt ett år til jeg sluttet. Så tok jeg opp bordtennis igjen ved Drammen BTK. Jeg spilte for Drammen BTK fra 2012-2018. Så tok jeg valget om å bytte til Fokus BTK i 2018, siden jeg så på det som en god klubb å utvikle meg som spiller og ta nye steg.»
Er det et bordtennisminne som du synes er veldig spesiell?
« For meg er det to minner som står sterkt. Den ene var EM-medaljen min i fjor. Før denne medaljen hadde jeg kun tatt EM-medalje i lagsammenheng. Det er skikkelig kult å gjøre det bra som et lag, men det føles litt annerledes i single. Mitt andre minne var da jeg vant kvalifiseringsturneringen til OL i Tokyo. Dette var første gang jeg vant en internasjonal turnering. Er ganske kult å tenke på at min første internasjonale seier ga meg en OL billett!»
OL er jo det største og kuleste sportslige arrangementet. Er det noen andre idretter du har lyst til å se når du finner tiden?
«Jeg må jo se an litt hva jeg får tid til underveis. Det er ofte en del fritid etter man har spilt en kamp. Jeg har planer om å heie litt på de andre norske i OL, spesielt friidrettsutøverne. Jeg kjenner mange av dem, og ett par av dem er medaljekandidater også! Så hadde det også vært litt kult å sjekke ut idretter jeg aldri har sett live, men kun hørt om. For eksempel så kunne rullestolrugby vært kult å se på.»
Vi takker Nora for intervjuet og hele Fokus ønsker deg masse lykke til i Paris!
