Fokus profil: I denne ellers så mørke og triste november måned er det allikevel lys i sikte; en av klubbens giganter vender nemlig hjem fra sitt eksil i Spania. Dette innebærer at Svein Folkeson igjen vil være å se i hallen ukentlig på voksentrening, noe vi gleder oss enormt til. Mannen med den lange armen har også lange og dype røtter i vårt miljø, fra langt tilbake i tid. Svein er derfor et selvsagt valg som prototyp i vår nye serie «Fokus profil», som vil dukke opp her en gang i kvartalet.
Altså, Svein Folkeson, i korte trekk: Svein startet sin bordtenniskarriere en gang mot slutten av 1960-tallet, i Partille i Sverige, før familien flyttet til Trondheim. Her ble det Trondheim BTK en periode, før familien igjen flyttet på seg, denne gang til Oslo, i 1974. Her kom han raskt i kontakt med Fokus BTK og Terje Dahl, og dermed begynner vår historie. Svein spilte etter hvert på både gutte- og juniorlandslaget, og tok NM-gull i lag og mix, men det var først som veteran at singlegullet kom; først i herrer 40 (1999) og senere i 50-årsklassen (2013). Vi snakker med andre ord om en mann som bare stiger etter som årene legger seg på.
For den yngre garde i klubben kan det være greit å repetere de folkesonske grunnprinsipper i Fokus: Svein er Tone Folkesons storebror, den mestvinnende damespilleren i Fokus noen sinne. Tone tok seks kongepokaler! Sveins far, Jan Folkeson, satt i styret og var klubbens myndige kasserer i en periode på åttitallet. Svein er dertil pappaen til Stine og Marie. Disse flotte jentene har han fått sammen med ingen ringere enn Grete, Fokusleirens mor. Dette er med andre ord Fokusfamiliens Kennedy-klan.
Vel, nå er den forfløyne køllesvingeren på vei hjem fra noen solrike år i Spania, og for å etablere de basale fakta knyttet til Sveins hjemkomst har redaksjonen stilt ham noen elementære spørsmål. Men før du nå leser videre er det viktig at du bruker litt tid på å sette deg inn i hva «Der Schpade» er for noe. Det gjør du best ved å klikke her. Så, altså:
Er det riktig å si at du har vært proff i Spania?
– Det er i hvert fall riktig å si at jeg har vært i Spania. Om ikke proff så har jeg representert TTC Altea i den øverste divisjonen i Valencia regionen. TTC er for øvrig forkortelse for Tenis Taula Club. I mitt område heter det Tenis Taula og ikke Tenis de Mesa som mange nok ville forventet.
Hva er grunnen til hjemkomst nå? Er det det spanske bordtennisforbundet som har satt ned foten for «Der Schpade»?
– Akutt hjemlengsel krydret med et lite behov for bedret økonomi. Det spanske bordtennisforbundet er uskyldige i dette.
Kommer du hjem med halen mellom bena eller med kølla[1] høyt hevet?
– Man kan vel si det slik at jeg i hvert fall kommer hjem med kølla.
Du har NM singlegull i herrer 40 og 50. Hva er planen for å ta også 60 og 70?
– Det er faktisk et mål jeg har, ja. Et for hver klasse jeg rykker opp i.
Når kan vi vente å se deg i hallen igjen?
– Torsdag.
For å følge opp innledningen, der de lange linjer og dype røtter ble fremhevet, kan det være på sin plass med et lite bonusspor i anledning The Great Homecoming. Det er jo også snart jul … Sensommeren 1993 besøkte jeg familien Folkeson i Ekebergveien (ved Bråten/Kastellet), der de den gang bodde. De fleste på dagens eliteparti var ikke født på dette tidspunkt (ei heller Stine, hun ble født tre år senere). Anledningen var at jeg skulle portrettere Svein som «Månedens fyr» i bladet Fokus i Fokus. Ved å lese dette portrettet om igjen, slo det meg hvor mye som stadig vekk er det samme, med unntak av snusen. Kontinuiteten i denne mannes liv er fascinerende, og det ligger noen festlige frampek her, til glede for nye og gamle lesere. Nedenfor følger derfor en litt nedredigert versjon av portrettet av Svein fra dypet av nittitallet, inklusive Erik Westervolls briljante karikaturer, som ble laget spesielt for denne saken:
Tegning: Erik Westervoll
Aften i Folkehjemmet (1993)
Folkens, opp i rett, trekk inn magen, skyt ut ryggen og ta en slurk av colaen: Hans Folkelige Stivhet i egen lang person, Svein Folkeson, er månedens fyr! Det er intet mindre enn en pilar i Fokus’ historie vi skal ta nærmere i øyensyn (ca. 1.90 på sokkelesten).
Det er søndag ettermiddag når jeg velger å ringe ham. Jeg vet han har spilt kretsmesterskap tidligere på dagen, så han er trolig avslappet og medgjørlig nå på kveldstid. Men nei da, Grete kan fortelle at han er ute å klasker tennis med Nordstrand-kameratene!? Jeg klarer ikke å unngå å bli litt imponert over denne vitale maktdemonstrasjonen.
Han ringer tilbake litt senere, og jo da, jeg kan bare komme.
– Månedens fyr, sa du? Jo’a, moro det.
Han viser ikke den minste frykt for vår journalistiske slagkraft. Jeg velger å tro at dette skyldes ren og pur uvitenhet. Mennesker har til alle tider vandret blide og fornøyde inn i forsmedelse og undergang.
Jeg parkerer bilen i singelen foran huset i Ekebergveien. Svein, som står i dusjen, ser meg antakelig gjennom vinduet og kommer i lange klyv gjennom huset når han hører det ringer på. En naken mann åpenbarer seg i døra – og der står det en kvinne! Jeg vet ikke hvem hun var eller hva hun skulle, men etter det hun ble servert i døråpningen gikk hun et par ganger rundt seg selv, siden så jeg ikke mer til henne.
Jeg blir buden inn, og ser med en gang at her bor det skikkelige Folk. Svein trer bena inn i noe som angivelig skal være et par bukser, tar på seg Hawaii-skjorta og geleider meg verdensvant inn på kjøkkenet. Jeg fisker fram et par colaflasker (ikke plastikk, men glass) samt en boks svensk General.
Når svingte du din første kjepp?
– Det er var vel i 1966, mens vi bodde i Sverige. Spilte i kjelleren med far, noe som utviklet seg til ganske harde pengematcher. Til å begynne med startet jeg på 15-0, men etter en stund ble det motsatt. På et tidspunkt skyldte han meg 300 000 … som jeg tapte på kvitt eller dobbelt.
Han får noen rykninger i munnviken, men tar seg raskt inn igjen.
– Klubben min i Sverige var Partille, men vi flyttet til Trondheim i 1971, så da ble det TBK.
Plutselig sitter mannen foran meg å snakker kav trøndersk …
Eeeh, når begynte du i Fokus
– Det må ha vært i 1974, den gang vi fortsatt var på Karlsrud skole.
Noe spesielt du husker fra den tiden?
– Ja, tredje plass i NM for gutter er et kjært minne. Jeg var jo helt ny og ukjent her da. Dessuten kom jeg med på både gutte- og juniorlaget. Ellers så husker jeg godt noen harde femsettere mot Harald Meland, som gjerne gikk i min favør. Han var nummer to på rankingen, etter Pål, og hver gang han tapte for meg, som lå langt nede på lista, ble han strøket vekk!
Svein spilte på førstelaget til Fokus fra 1975 til begynnelsen av åttitallet. Han ble Norgesmester med Fokus i 1979, sammen med Pål Guttormsen, Tom Johansen, Pål Wessel og Dag Vavik.
De lange armers aften … Erik Westervoll (1993)
Vår mann er beryktet for sin lange og svepende arm, denne tornadoen av en forehand som sender en sky av svette og støv i øynene dine idet kula hviner forbi – hvis den da ikke kommer tilbake og blir liggende død i hagen bak en fortsatt roterende Svein.
Er ikke du for en dinosaur å regne?
– Jo, det kan vel hende. Men dette nye maset om korte slag og sparing av tid er jo bare noe vås. En loop skal startes fra gulvplan, og hvis du får den tilbake, ja, da betyr det ganske enkelt at loopen var for dårlig! Det skal holde med én!
Hadde du noen idoler da du var ung?
– Nei, jeg var et idol jeg, vet du. Se på Wessel og Ørnulf Sandnes, alt de vet og kan om bordtennis har de lært av meg. Men jo, det er en jeg vil kunne kalle et forbilde, Waldner, han er genial og et unikum.
[…]
Svein driver sitt eget firma, Folkedata, som har eksistert siden 1987 og som har gått veldig bra. Han arbeider for ulike selskaper som konsulent, utvikler og forbedrer programmer.
– Jeg selger kroppen min, time for time, og har det bare bra. Er også konsulent for veterankomiteen, hjelper til med programmer for trekning etc.
Har du noen tanker om Fokus i dag?
– Ja, jeg føler meg jo som en Kåre Willoch i denne sammenhengen. Først vil jeg si at styret de siste årene har gjort en god jobb. Men vi må bli flinkere til å tenke hva koster hva og hva får vi igjen. De ørkesløse turene til Bergen f.eks. må vi slutte med. Det er dyrt, og lite får vi igjen, reis til Sverige!
Har du noen råd til de unge?
– Ja, ikke få fark! Tar du med deg de dårlige opplevelsene, går alt bare fark-i-fark. Ta tak i det positive og jobb videre derfra!
Ambisjoner videre?
– Ja, det må bli Old boys-trofeet i 1997. Pål, Tom, Per Arne og Jochen blir førti før meg, så hvis de bruker det lille vettet de har og melder seg på den riktige klassen, bør det være duket for meg!
Når legger du opp?
– Når jeg dør!
Han forsøker å reise seg fra stolen, men ramler ned igjen. Jeg er et øyeblikk redd han er i ferd med å legge opp, men det er bare dagens strabaser som har gjort ham usannsynlig stiv. Han kommer seg til slutt opp på bena og lunter inn i stua. Jeg blir stående en stund for å høre at alt går bra før jeg går ut i kvelden – lett coca-gulpende og med en søt svie i overleppa.
Fra: Fokus i Fokus. Medlemsblad for Fokus bordtennisklubb, nr. 2 93/94
[1] For 1960- og 70-tallsspillere ble ordet «kølle», «kjepp» og «racket» brukt om hverandre.
