Tone Folkeson

25.06.1963 – 13.01.1985

Til minne om Tone Folkeson

Den 13. januar 1985 opplevde Fokus BTK og norsk bordtennis sitt største tap noensinne. Etter en landskamp med det norske bordtennislandslaget i Spania – på vei til flyplassen – skjedde en trafikkulykke som krevde Tones liv, og med henne ble en epoke i Fokus BTK og norsk damebordtennis brått avsluttet.

Nye bordtennisgenerasjoner har kommet til uten at de kjenner til Tone. Tone som var en ener, og hadde kvaliteter som vi alle bør se opp til. Gjennom flere år som lagkamerat og venninne hadde jeg lært Tone å kjenne som en fantastisk venn, enormt målbevisst og seriøs, og ei jente full av humør og glede. Ja, det var like moro hver gang i garderoben, ved bordtennisbordet eller utenfor hallen.

Så dukket det opp ei kalvbeint jente
En dag dukket det opp ei lita jente i filmsalen på Karlsrud. Hun hadde nok spilt litt hjemme, men var kalvbeint og ute av stand til å røre seg ved bordet. Vel, jeg får gi henne litt ekstra trening så kan vi jo stille pikelag i NM, tenkte jeg og dro på skuldrene. Det ble mer enn litt ekstra trening. Og fastlimte føtter klarte vi å få rørt på ved å bli enge om at hun ikke skulle gnikke en eneste ball på et helt år! Dette skriver Terje Dahl, den gang Tones trener. Han så at Tone ville bli en god bordtennisspiller.

Og som 14-åring – etter mange iherdige timer bak bordet, Willy Railo-trening og utallige runder rundt Østensjøvannet – kunne Tone hente hjem sin første kongepokal. 14 år gammel og seniormester! Dette året ble hun norgesmester i piker, junior og senior. Samme år slo hun den svenske juniormesteren Anneli Hernvall på et svensk stevne.

Dette forteller hvilken kapasitet det var i Tone, og hun utviklet seg til å bli den beste norske damespilleren noensinne. Hun var med på å heve landslaget, og ikke minst var hun den lojale Fokus-spilleren som ønsket klubben sin alt godt.

Tone hadde i seg det som skulle til for å bli en ener ved bordtennisbordet. Samtidig gjorde hun det bra på skolen, og hun tok seg tid til å pleie forholdet til familien og venner, både i og utenfor bordtennismiljøet.

Året hun døde, bodde hun i Vest-Tyskland, hvor hun studerte og spilte bordtennis. Jeg besøkte henne rett før ulykken, og det var helt klart at hun stortrivdes både med sin tyske bordtennisklubb, sine lagkamerater, studiekamerater, studiene og livet. At det rett etter skulle ta en brå slutt, er den dag i dag helt uforklarlig.

Det føltes at Tone var uunnværlig for oss, og vi visste at uten henne ble tiden fremover fattigere. La oss minnes alt det positive hun rakk å gi oss. Tone og hennes innsats skal alltid ha en plass i våre hjerter.

Det er hyggelig for familien å kunne gi Tones kongepokaler til den klubben som betydde så mye for henne. Kongepokalene står i klubbens premieskap i Fokushallen.

Vi lyser fred over Tones minne.

Grete V. Folkeson